Et skikkelig ungdomsløft må inkludere alle barn og unge!
Regjeringen la i dag frem sitt statsbudsjettforslag for 2023. Vi er glade for regjeringen vil styrke de universelle ordningene som fritidsklubber med mål om å bygge opp under fellesskapsløsningene, der målgruppen er alle. Vi er derfor positive til at regjeringen har funnet plass i sitt budsjettforslag å bruke 900 millioner på det de kaller ungdomsløftet og at det settes av 96 millioner til en satsning på aktiviteter til barn og ungdom. Vi er samtidig veldig spent på om disse midlene faktisk brukes til å styrke det feltet som inkluderer bredest og som omtales som en spydspiss i det lokale lavterskel forebyggende arbeidet. Spesielt i lys av etterdønningene av pandemien der nettopp møteplasser og fritidsaktiviteter var det barn og unge savnet mest.
Foto: © Jonas Frøland / NTB
Under pandemien var ungdommer den gruppen i befolkningen som rapporterte å ha det verst. Særlig utsatt var barn som vokser opp i familier med lav sosioøkonomisk status. I økonomiske nedgangstider er det igjen denne gruppen barn og unge som vil rammes hardt. De trenger helsefremmende og forebyggende lavterskeltiltak som forhindrer ensomhet og utenforskap ved å gi gode opplevelser og styrket evne til å takle livets kriser og utfordringer. Slike opplevelser kan de få gjennom deltakelse på klubb der relasjonsbygging og medvirkning står i sentrum. Av de 900 millionene regjeringen har satt av til ungdomsløftet er det derfor viktig at klubbene prioriteres innenfor potten på 150 millioner som er avsatt til lavterskel tilbud i kommunene.
Midler og inkludering
I VG 30. September sa barne- og familieministeren at økningen på 96 millioner til aktiviteter for barn og unge skal inneholde midler til fritidsklubber. Dette er vi veldige positive til fordi det er et felt med sårt behov for nasjonal satsning og midler. Vår bekymring er at pengene er lagt under tilskudd til inkludering av barn og unge, denne tilskuddsordningen treffer ikke fritidsklubbene godt nok. Dessverre erfarer vi at et stort antall klubber trues av nedleggelse hvert år og at det er behov for mange flere. Vi håper at regjeringen vil vise vilje til å ordentlig satse på feltet ved å øremerke deler av tilskuddsordningen til en etablering– og driftsstøtte for fritidsklubber. Ved å gjøre dette vil de sikre at deler av midlene faktisk kommer fritidsklubbene til gode.
Fritidsklubbfeltet har behov for et mer omfattende løft enn det som mulig foreligger i budsjettforslaget. Dette kan fremdeles sikres i et trangt statsbudsjett ved å øke summen av spillemidler vi får til vår egen støtteordning. En ordning der barn og unge selv er med å søke på prosjekter, aktiviteter og utstyr for å realisere egne drømmer.
De ekstra 5 millionene vi fikk som engangsmidler til datakultur i år har gitt rekordsøkning. Neste år har fritidsklubbene 70 års jubileum og vi oppfordrer derfor Stortinget til å sikre en videreføring av engangsmidlene samt å øremerke en styrking av midlene til feltet i under jubileet. Opphevelsen av gaveforsterkningsordningen og midlene til frivillighetens år og Skeivt kulturår gjør at det bør være spillemidler til å styrke barn og unges egen organiserte aktiviteter i alle landets 670 fritidsklubber.
Et skikkelig ungdomsløft må inkludere alle barn og unge. Da må regjeringen øke støtten til feltet med færrest barrierer for deltakelse som er utjevnende og inkluderende for unge!
Foto: © Ungdom og Fritid