Det er ikke alle som har råd, mulighet eller lyst til å delta i idrett eller andre organiserte aktiviteter.
Én av ti unge kan ikke drive med fritidsaktivitetene de ønsker, på grunn av dårlig råd. Alle er enige om at fritidsklubber er viktig. Hvorfor er det så liten vilje til å satse på disse? I valgkampen snakker politikerne om bekjempelse av barnefattigdom og et inkluderende samfunn.
Hva er fritidsklubben?
På en liste Røde Kors har laget over de største humanitære utfordringene i Norge i dag, går barn og unge igjen.
De vil nå lovfeste fritidsklubber. UNICEF sier at med ti prosent barn som lever under fattigdomsgrensen, må vi ha fritidstilbud som er tilgjengelige for alle.
Hva er fritidsklubben? Spør du ungdommene vil noen si: Det er der jeg er sammen med vennene mine eller øver med bandet. Noen er der fordi de ikke kan være hjemme og trenger en voksen å snakke med.
Spør du politi, helsesøstre og utekontakter vil de si at det er en viktig arena for kontakt med ungdommene i lokalmiljøet.
Spør du Karpe Diem, Dagny eller Hkeem og Temur vil de kanskje si at fritidsklubben er der det hele startet.
Alle vil si: Et sted hvor ungdommene selv bestemmer hva de skal drive med.
Rett til fritid og lek
Det er det offentliges ansvar å sørge for at barn og unge har en trygg fritid. Når politikerne prøver å finne ut hvordan vi skal inkludere alle, så er fritidsklubbene en del av svaret!
Det er ikke alle som har råd, mulighet eller lyst til å delta i idrett eller andre organiserte aktiviteter.
Men Fritidserklæringen og Barnekonvensjonen sier at alle barn og unge har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. Det er kun SV og Rødt som stiller seg bak en lovfesting av fritidsklubber.
Det er et politisk valg ikke å satse på de tilbudene som allerede finnes og fungerer. De negative konsekvensene av dette valget er store for mange barn og unge i Norge.
Hanna Huseklepp (19), nestleder i Ungdom og Fritid
Publisert i Aftenposten Si;D 20.aug.2017