8.– 10. april 2016 arrangerte vi Stormøte i Ungdom og Fritid. Et delegatforslag om en resolusjon om fraværsregelen skapte debatt, og førte til et vedtak om en resolusjon om negative konsekvenser av fraværsregelen.
Resolusjon 1: Lav voksentetthet på fritidsklubber
Fritidsklubber, ungdomshus og ungdomskulturhus, tilbyr svært mange aktiviteter innenfor både kultur, spill, politikk og «feel good» -idrett. Ifølge nye studier oppgir likevel de fleste ansatte på åpne møteplasser at det viktigste de gjør er å gi ungdom sosial trening og relasjonskompetanse. Gode og attraktive fritidsklubber tiltrekker seg ulike grupperinger av unge, og ulike subkulturer konkurrerer om territorielt eierskap. Samtidig har ungdom svært sammensatte liv, noen ønsker aktivitetsinspirasjon og veiledning, noen ønsker voksenkontakt og noen har behov for at barnevernet varsles. Samfunnet preges av økte forskjeller mellom innbyggerne, Norge er i økende grad et heterogent samfunn. Befolkningen vokser raskt, og forskjellen mellom fattig og rik blir større. Dette krever kompetente voksne i fulle stillinger på fritidsklubbene, og ikke minst krever det at det finnes fritidsklubber i hver avkrok av landet. Vi ser med bekymring at antallet fritidsklubber har hatt en nedgang på 10 % de to siste årene ifølge tall fra Kostra/SSB.
I tillegg viser tall fra SSB en jevn nedgang i antall årsverk siden 2002 på nær 45%. Vi har også et stort kompetanseetterslep blant ansatte, og en rekke offentlige rapporter, NOU’er, forskningsrapporter og arbeidstakerorganisasjoner etterlyser mer kompetanse. Derfor mener vi det er prinsipielt feil at mange må kompensere for reduserte årsverk ved å supplere med frivillig arbeid for å opprettholde et nødvendig fritidstilbud. Frivillige i klubb mangler ofte nødvendig kompetanse, og gjennomstrømmingen er generelt høyere. Dette gir ikke den forutsigbarheten som brukere av et slikt tilbud er avhengig av.
Ungdom og Fritid mener fritidsklubbsektoren, som brukes av 100 000 ungdommer og er den nest mest brukte etter idretten, må styrkes. Ungdom og Fritid krever at fritidsklubber lovfestes med et krav til voksentetthet. Loven må skape et trygt, godt tilbud med tilstrekkelig og kompetent bemanning.
Resolusjon 2: Anerkjennelse av unge arrangører
Fritidsklubber har vært en kulturarena i en årrekke. På fritidsklubb er ungdommene selv arrangører, og de får veiledning av kompetente voksne. Ungdommene er også publikum på denne arenaen. På kommersielle kulturarenaer er ungdommer ofte forhindret fra å være publikum, blant annet fordi det serveres alkohol på spillestedene. Ungdom arrangerer derfor ofte egne arrangement, og har høy kompetanse når det gjelder planlegging og gjennomføring av kulturarrangement. Ungdom får i liten grad anerkjennelse for denne kompetansen, samtidig som det bør tilrettelegges for at de får ta del i det samme kulturlivet som alle andre, uten at de må arrangere konserter og forestillinger selv.
Ungdom og Fritid mener unge arrangører i fritidsklubber må anerkjennes for den kompetansen de har, og at deres tilgang til andre kulturarenaer må styrkes. Fritidsklubbenes økonomi er begrenset, og ungdoms tilgang til å lage gode kulturarrangement begrenses som en følge av trange økonomiske rammer. Ungdoms kompetanse som arrangører bør derfor verdsettes i det profesjonelle kulturlivet, og de bør gis tilgang til å utvikle sin arrangørkompetanse på flere kulturarenaer enn fritidsklubber, ungdomshus og andre åpne møteplasser.
Resolusjon 3: Museum og bibliotek som supplement, ikke erstatning til fritidsklubber og ungdomshus.
Nye tendenser viser at både museer og biblioteker ønsker å legge til rette for flere ungdomsarrangement, som er til forveksling svært like fritidsklubbenes tilbud. Det de nå gjør, er det fritidsklubber har gjort i en årrekke. Dette er store, tunge kulturaktører med høy bemanning sammenliknet med fritidsklubber. I motsetning til fritidsklubbene, har disse kulturaktørene store budsjetter. For oss som har arbeidet med ungdomsstyrte kulturarrangement i 60 år, fremstår den nye interessen for å rekruttere ungdom som et satsingsområde som kommer i tillegg til disse aktørenes kjernevirksomhet. Dette får de mye oppmerksomhet for, ikke minst på grunn av at de har ressurser til markedsføring. Vår bekymring retter seg mot at dette nå prioriteres på bekostning av ungdomsstyrte og ungdomsinitierte kulturprosjekter i fritidsklubb, der de ansatte har lange tradisjoner for en helhetlig oppfølging av den enkelte ungdom- også når de ikke befinner seg på kulturarenaens område.
Fritidsklubber har laget kulturtilbud for og med ungdom, og inspirert, motivert og støttet dem i å utvikle sine egne kulturprosjekter, siden den første klubben i Norge ble etablert i 1953. Fritidsklubber har en tilleggsfunksjon, som er minst like viktig. Fritidsklubber jobber sosialfaglig, og gir ungdom relasjonskompetanse.
Nyere undersøkelser viser at mange ungdomsarbeidere vektlegger denne delen av sitt arbeid mer enn ren instruktørvirksomhet innenfor kultur eller annen aktivitet. Å kunne arbeide helhetlig med den unge, støtte dem i deres liv på alle arenaer, samarbeide med andre kommunale tjenester og motivere dem til å utforske sitt kreative potensiale, er kjerneoppgaver for fritidsklubbene. Ungdom og Fritid støtter samarbeid mellom fritidsklubber, bibliotek og museer, og ser verdien av at ungdom får kjennskap til mange kulturuttrykk og institusjoner. Samtidig vet vi at ungdom trenger den sosialfaglige delen av fritidsklubbenes ekspertise. Ungdom og Fritid mener at satsing på ungdomsarrangement i bibliotek og museer ikke må gå på bekostning av de tradisjonelle fritidsklubbene.
Resolusjon 4: Konsekvenser av den nye fraværsregelen
Ungdom og Fritid mener den nye fraværsregelen vil føre til flere «drop outs», da regelen tilsier at fravær på over 10% i et fag fører til IV (ikke vurderingsgrunnlag). Grensa kommer til å ramme de som blir, og er syke og som ikke kan dokumentere fraværsårsak. De som skulker og som fraværsgrensa egentlig skal ramme, kan enkelt regne seg fram til hvor mye de kan være borte før de ikke får godkjent vurderingsgrunnlag. En som blir mobbet, er psykisk syk, har andre personlige eller sosiale hindre, har ikke samme mulighet. Ungdom og Fritid mener derfor konsekvensene av forslaget er alvorlige for ungdom.