Rammeverket – Slik kan fritidsklubbene bli (enda) bedre for ungdom

I Klubbundersøkelsen 2023 kommer det frem at fritidsklubber i dag har få deltakere som er funksjonshindret sett i forhold til andelen denne gruppen utgjør i samfunnet på 10-12 prosent. På Rundbordskonferanse 1 i prosjektet, ble negative fordommer mot fritidsklubber blant ungdom

1. Ungdom og Fritid anbefaler at fritidsklubbfeltet tilrettelegges med mål om at flere funksjonshindrede ungdommer skal benytte seg av fritidsklubb. Det bør gjøres ved å iverksette følgende tiltak:

•  Hver kommune sørger for at lokale fritidsklubber er universelt utformet.
• Klubbansatte tilrettelegger for målgruppens deltakelse gjennom medvirkningsprosesser.
• Klubbansatte inkluderer målgruppen i digitale aktiviteter.
• I samarbeid med brukerorganisasjoner kan Ungdom og Fritid utvikle kompetanseressurser for klubbansatte om inkludering av funksjonshindrede ungdommer.

2. Ungdom og Fritid anbefaler at fritidsklubbenes omdømme styrkes blant ungdom og deres foreldre der dette er et problem med mål om å styrke rekrutteringen til feltet. Det bør gjøres ved å iverksette følgende tiltak:

• Ungdom og Fritid utvikler en veileder for hvordan kommuner kan styrke sine fritidsklubbers omdømme.
• Hver kommune ansetter en fritidskoordinator med ansvar for å formidle informasjon om ulike fritidstilbud til ungdom og foreldre.
• Ungdom og Fritid utvikler digitale ressurser til klubbansatte for at disse skal kunne drive godt kommunikasjonsog rekrutteringsarbeid.

I utredingen av fritidsklubbfeltet fastslår Haraldsvik og Wold at veldig mange av dagens fritidsklubbtilbud er marginalt finansiert. Lav status og dårlig økonomi ble også identifisert som den største utfordringen fritidsklubbfeltet står overfor i dag av deltakere på rundbordskonferanse 1 i prosjektet.

3. Ungdom og Fritid anbefaler at det arbeides for at fritidsklubbfeltets status skal styrkes for å bedre feltets rammebetingelser. Det bør gjøres ved å iverksette følgende tiltak:

• Stortinget lovfester ungdommers rett til én fritidsklubb i sitt nærmiljø.
• Kommuner forankrer fritidsklubb i kommunale planverk.
• Det igangsettes flere forskningsprosjekter på effektene av fritidsklubb på individer og samfunn knyttet til ulike nasjonale målsettinger.
• Bemanningen på fritidsklubb økes slik at fritidsklubber i større grad kan fungere som lokale ressurssentre for ungdom, kommunale tjenester og frivillige aktører.

4. Ungdom og Fritid anbefaler at fritidsklubbfeltet styrkes økonomisk i tråd med estimatet i kapittel 5.2.2.1. Det bør gjørs ved å iverksette følgende tiltak:

• Staten øremerker midler til etablering, drift og innovasjon på fritidsklubbfeltet til ordninger der også stiftelser, fond og næringsliv kan være bidragsytere.
• Statlige departementer, og underliggende etater og direktorater kan samarbeide i kjernegruppe for utsatte barn og unge for å sikre en gjennomtenkt og forutsigbar finansiering av fritidsklubbfeltet.

5. Ungdom og Fritid anbefaler at alle fritidsklubber bør befinne seg i lokaler som er godt egnet for drift av slike tilbud. Det bør gjøres ved å iverksette følgende tiltak:

• Ungdom og Fritid samarbeider med det offentlige om å utvikle kvalitetskriterier for klubblokaler.
• Kommuner inkluderer ungdom i utformingen av eksisterende og nye fritidsklubber.
• Det offentlige og Ungdom og Fritid utvikler en kommunal veilederfor kommuner som skal etablere, oppgradere eller utvikle klubblokaler.
• Kommuner og fylkeskommuner oppretter fritidsklubber i hver ungdomsskolesone og etablerer transportordninger der det er nødvendig for at alle unge skal ha tilgang på en fritidsklubb.
• Kommuner samlokaliserer fritidsklubb med andre tilbud der det ikke finnes noen egnede selvstendige lokaler eller det bidrar til å øke kvaliteten på fritidsklubbtilbude

Det er stor variasjon i kompetansen klubbansatte har, og på deres stillingsstørrelse. Det finnes ingen gradsutdanning i ungdomsarbeid, og flertallet av klubbansatte har deltidsstillinger på mellom 10 og 60 prosent.

6. Ungdom og fritid anbefaler at bemanningen styrkes på fritidsklubber der det er behov for dette. Det bør gjøres ved å iverksette følgende tiltak:

• KS, Fagforbundet og Ungdom og Fritid samarbeider om å utvikle en bemanningsnorm for fritidsklubbfeltet.
• Kommuner organiserer sitt fritidsklubbtilbud på en måte som gir klubbansatte hele stillinger dersom de ønsker dette.

7. Ungdom og Fritid anbefaler at ansattkompetansen på fritidsklubb styrkes. Det bør gjøres ved å iverksette følgende tiltak:

• Det etableres en høyere gradsutdanning for ungdomsarbeidere ved universiteter og høyskoler i hver landsdel.
• Ungdom og Fritid etablerer et relevant og tilgjengelig kompetansetilbud for klubbansatte som de kan benytte seg av i arbeidstiden.
• Kunnskapsdepartementet stiller krav til at fagskoleutdanningen i barne- og ungdomsarbeid revideres slik at den er mer rettet mot ungdom som målgruppe.
• Klubbledere arbeider for politisk forankring av fritidsklubbens kompetanseplan.