Regjeringens utredning av fritidsklubbfeltet er lansert
I dag ble utredningen av fritidsklubbfeltet «En kartlegging av fritidsklubbfeltets rammevilkår» lansert på Sentralen i Oslo. Utredningen synliggjør den marginale finansieringen av fritidsklubber og kommer med anbefalinger til hvordan feltet kan styrkes.
I dag overrakte seniorforsker ved NTNU Samforsk, Marianne Haraldsvik, utredningen om fritidsklubber til statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Trine Fagervik. Statssekretæren omtalte utredningen som viktig i regjeringens innsats for å motvirke utenforskap ved å sikre åpne møteplasser og kulturopplevelser for barn og ungdom. Statssekretær i Kultur- og Likestillingsdepartementet, Erlend Kaldestad Hanstveit pekte på betydningen av fritidsklubber som kulturarenaer for barn og unge rundt om i landet, og signaliserte at han så frem til et godt samarbeid med klubbfeltet fremover.
Fra venstre: statssekretær i Kultur og likestillingsdepartementet Erlend Kaldestad Hanstveit, Generalsekretær i Ungdom og Fritid André Ruud og statssekretær i Barne- og familiedepartementet Trine Fagervik.
Utredningen av klubbfeltet belyser klubbfeltets nåtidssituasjon; finansiering, plass i kommunen og nasjonale forankring. Utredningen belyser feltets viktige arbeid, men også utfordringer knyttet til lav status og marginal økonomi. Sist, men ikke minst kommer utredningen med anbefalinger til hvordan feltet kan styrkes på sikt. Samforsk mener at det er behov for bedre finansieringsordninger for feltet, større stillingsbrøker for ansatte, tilgang på egnede lokaler til klubbdrift, men også for et statusløft gjennom et høyere utdanningstilbud for ansatte*.
Vi mener
Overordnet mener Ungdom og Fritid at utredningen fanger godt opp utfordringene, behovene og potensialet i fritidsklubbfeltet. De siste årene har regjeringen gitt tydelig utrykk for at det er viktig å styrke klubbfeltet, blant annet i folkehelsemeldingen, opptrappingsplanen for psykisk helse, og i budsjettdokumenter de siste årene. Ifølge Generalsekretær i Ungdom og Fritid, André Ruud, blir det nå viktig at regjeringen bruker funnene i utredningen på tiltak som reduserer utfordringene og styrker mulighetene i feltet – og, ikke minst, på tiltak som møter barn og unge på deres tydelige ønske om flere og bedre tilbud.
Under lanseringen belyste Redd Barna behovet for en lovfesting av fritidsklubbfeltet som et viktig tiltak for å løfte klubbfeltets status og økonomi. Som et kommunalt ansvar uten lovfesting blir klubbene ofte nedprioritert versus lovfestede oppgaver i kommuner med trange budsjetter. Ved en lovfesting må kommuner ha et klubbtilbud, og finansieringsprinsippet som følger av kommuneloven § 2-2, vil tilsi at kommunene kompenseres fullt ut for anslåtte merutgifter som følger av nye oppgaver og endringer i regelverket. Redd Barna har nå en underskriftskampanje for lovfesting av fritidsklubb på sitt nettsted.
*Utredningen av fritidsklubbenes rolle og funksjon kommer som en direkte oppfølging av tiltak 41 i regjeringens lavinntektsstrategi fra 2020. Tiltakene i strategien ble utformet på bakgrunn av daværende regjerings ønske om å gjøre noe med at altfor mange barn og unge rammes av lavinntekt og utenforskap, med færre muligheter enn sine jevnaldrende til å skape et godt liv for seg selv.