Etisk refleksjon er viktig i alt ungdomsarbeid. Hva sier vi? Hva sier vi ikke? Hvor går våre og ungdommenes grenser?
Etikk handler om holdninger og verdier i praksis og hvorvidt vi uttrykker de verdiene i praksis. Etikk er ikke regler for hvordan ting skal gjøres, men måter å tenke om moralske spørsmål. Etisk refleksjon er en metode for å forsøke å besvare etiske spørsmål, utfordringer og dilemmaer.
Ungdomsarbeid er ungdomsarbeid – også på nett
I det digitale ungdomsarbeidet skal vi etterstrebe og bruke vår offline kompetanse, profesjonalitet og etiske standarder (European Commission, 2018). Det skiller seg kanskje ikke så mye fra det ungdomsarbeidet vi gjør på fritidsklubben, men det at vi ikke møtes, kan lese kroppsspråk og at vi kan utgi oss for å være andre enn de vi er, bidrar til å sette ungdommene vi jobber med i en sårbar posisjon. Det er derfor viktig å reflektere over de etiske sidene ved det digitale ungdomsarbeidet vi gjør.
I det følgende går vi gjennom tre områder som innbyr til etisk refleksjon i digitalt ungdomsarbeid. Vi foreslår at kollegiet på fritidsklubben tar utgangspunkt i dette for å diskutere hva de trenger av etisk rammeverk i sitt arbeid.
Retningslinjer for databeskyttelse, lover og spørsmål om taushetsplikt
Mye av den digitale aktiviteten er regulert gjennom lover og retningslinjer for den enkelte plattform, men mye er også opp til vår kritiske og etiske refleksjon som ungdomsarbeidere, og det er her det blir vanskelig. En gylden regel er: det du ikke ville gjort offline gjør du heller ikke online. Dette gjelder både for ungdom og for ungdomsarbeidere.
Tenk for eksempel over hvor og hvordan du ville tatt de private samtalene på fritidsklubben, og oversett dette inn i den digitale virkeligheten. Dersom informasjonen du får er av en slik karakter at det skal dokumenteres og eventuelt rapporteres, må det gis informasjon om at samtalen tas opp eller dokumenteres til avsender av informasjonen. Prinsipper for samtykke gjelder også på digitale plattformer.
Som ungdomsarbeidere bør vi også være bevisst hvilke plattformer vi bruker i vårt digitale ungdomsarbeid. Vår oppgave er ikke å være digitalt politi, men digitale ungdomsarbeidere. Mange vil også oppleve at plattformene de bruker tilbyr gratisversjoner. Gamere og teknologer bruker følgende ordtak om dette; Om noe er gratis, er det du som er varen. Altså dersom du ikke betaler for plattformen, er det informasjonen du etterlater deg som er interessant for plattformen å få tak i og eventuelt bruke videre.
Internett er en del av det offentlige rom og derfor gjelder de samme lovene der som i samfunnet for øvrig. Redd Barna har laget en gjennomgang av ulike lover og regler som gjør seg spesielt gjeldende på internett og andre digitale plattformer. Se her!
Hva er greit å dele som ungdomsarbeider
Også i det digitale ungdomsarbeidet skal vi ivareta våre profesjonelle relasjoner og grenser til ungdommene vi jobber med. Vi må derfor reflektere over hvor grensen går mellom privat, personlig og profesjonell.
På dine profiler på sosiale medier bør du oppgi hvilke organisasjon eller kommune du tilhører, du skal bruke ditt ekte navn og helst ha et ekte profilbilde. Blant annet Facebook har dette tydelig i sine retningslinjer. Dette handler om at vi ikke skal utgi oss for å være noen andre når vi jobber og er digitale. Det er vanskelig for de vi møter digitalt å kontrollere om vi er ekte eller ikke, så vi må strekke oss langt i ungdomsarbeidet for å være så ekte som mulig.
På digitale flater er det en rekke morsomme og politiske memes, bilder og tekster som florerer . I ungdomsarbeidet etterstreber vi å utfordre holdningene til ungdommene vi jobber med på en balansert måte. Dette er en viktig kjøreregel også i det digitale ungdomsarbeidet. Vi skal også i det digitale ungdomsarbeidet jobbe for at ungdom kan stå opp for sine rettigheter og være en aktiv del av samfunnet.
Ved å drive digitalt ungdomsarbeid har vi også en ny anledning til å styrke ungdommenes kritiske refleksjon. Falske nyheter har blitt en del av vokabularet vårt. Bak utsagnet ligger en virkelig problematikk knyttet til hvilke kilder og informasjon man skal stole på. Digitale verktøy gjør det enklere å lage falske bilder, lyder og videoer – og det tilgjengeliggjør en kanal for rask og bred spredning av falske nyheter. Her har ungdomsarbeideren et ansvar for å stoppe spredningen av falske nyheter, samt å trene ungdommene i kritisk tenkning (Dufva, 2019)
Hvor tilgjengelig skal man være?
Digitale plattformer og sosiale medier er enkelt tilgjengelig for både ungdom og ungdomsarbeidere og det kan skape en forventning om at ungdomsarbeideren er tilgjengelig til enhver tid.
Spesielt når ungdom er i krise, opplever ungdomsarbeideren at h*n må være til stede hele døgnet. Det anbefales at man lager et plan for når man er tilgjengelig på de digitale plattformene og sørg for å formidle dette til publikummet (ungdommene). Eller ved behov kan man sette opp en «krisetelefon».
01.04.2020