Regjeringen sier de vil satse på unge gjennom kulturskoler og folkebibliotek. Hvorfor stoppe der?
Både folkebibliotekene og kulturskolene pekes på som satsingsområder. Barne- og likestillingsdepartementet foreslår et pilotprosjekt på 10 millioner kroner for å dekke individuelle utgifter ved deltakelse i organisert aktivitet for barn fra lavinntektsfamilier. Og de ønsker en økning av fattigdomsmidlene. Justisdepartementet putter 50 millioner inn i en ny satsing på ungdoms- og gjengkriminalitet. Dette inkluderer penger til politi, konfliktråd og barnevern. Helse og omsorgsdepartementet prioriterer psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging. De understreker betydningen av god oppvekst og å motvirke utenforskap og ensomhet.
Dette er veldig bra. Men i årets statsbudsjett kan det se ut til at regjeringen har glemt en landsomfattende og offentlig struktur bestående av over 600 kommunale åpne møteplasser for ungdom. Det er synd, for regjeringens prioriteringer går hånd i hanske med det arbeidet som gjøres i landets fritidsklubber og ungdomshus.
Fritidserklæringen skal gi alle barn og unge muligheten til å delta i fritidsaktiviteter, men holder det at man kun eliminerer økonomi som barriere og ikke jobber med de andre barrierene som kjønn, alder, innvandrerbakgrunn, bosted, motivasjon og interesse? Å satse på det arbeidet som gjøres av frivillige lag og foreninger er ikke nok.
Fritidsklubbene når ungdom fra lavinntektsfamilier, men også de med sosialt svake relasjoner til foreldre, skole og venner går oftere i fritidsklubb enn i andre fritidsaktiviteter. Og mange minoritetsungdommer benytter seg av tilbudene. Dette er ungdomsgrupper som på papiret opplever store barrierer for deltakelse, men som allikevel, og frivillig, deltar på de åpne møteplassene sammen med andre miljøer og grupper. Fritidsklubbene er også den fritidsarenaen som rekrutterer ungdom etter at de har falt fra organisert idrett.
De 5 millionene som foreslås til TVERGA – ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, er et steg i riktig retning av annerkjennelsen av de barn og unge som ikke kjenner seg hjemme i de organiserte aktivitetstilbudene. Og de er mange. Det er ikke uten grunn at fritidsklubbene og ungdomshusene er den nest største fritidsarenaen for ungdom i dag med 100 000 brukere.
De åpne møteplassene for ungdom representerer et mangfoldig kulturuttrykk. Noe som også er grunnen til at Enger-utvalget i Kulturutredningen i 2014 definerte fritidsklubbene som del av den kulturelle grunnmuren sammen med folkebibliotekene og kulturskolene. Fritidsklubbene lar ungdommene selv bestemme hvilke kulturaktiviteter og – uttrykk som skal foregå der. En stor verdi i seg selv.
Attraktive kulturtilbud for ungdom bidrar til mindre rus og kriminalitet. Dette har en enorm samfunnsøkonomisk gevinst. Fordi ungdomsarbeidet på åpne møteplasser handler om å skape gode relasjoner mellom ungdomsarbeider og ungdom, står fritidsklubbene i en særstilling som rus- og kriminalitetsforebyggende arena.
Politiet selv sier at fritidsklubbene og ungdomshusene er viktige i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Her kommer de i kontakt med både ungdommer og ungdomsarbeidere som har et helt eget overblikk over ungdomsmiljøene.
Studier viser at fritidsklubbene fører til styrket selvtillit, nye vennskap, økte faglige ferdigheter, og i sin konsekvens fungerer demokratibyggende. Fordi de åpne møteplassene er gratis, motvirker de utenforskap og ensomhet. Ungdom går ikke på klubben fordi det er gratis, men fordi det er et sted med aktiviteter som de ønsker å delta i. Men nettopp på grunn av gratisprinsippet, fritas man fra stigmaet som kan oppleves ved å være fattig og ikke kunne delta. Det å kunne delta på like premisser, oppleve mestringsfølelse og være aktiv sammen med andre bidrar til styrket psykisk og fysisk helse.
At folkebibliotekene foreslås styrket med 10 millioner kroner, er det bra. Det samme burde Kulturdepartementet gjøre for fritidsklubbene, som er en likeverdig del av den kulturelle grunnmuren. Mer penger til kommunene vil også lede til bedre rammevilkår for de åpne møteplassene, forutsatt at man følger opp med en lovmessig forankring slik at pengene faktisk kommer fritidsklubbene til gode.
Selv om fritidsklubbene er gratis, er det ikke gratis å drive dem. Profesjonelt ungdomsarbeid på åpne møteplasser krever ansatte ungdomsarbeidere, tilrettelagte lokaler og kompetansehevende tiltak og stabile rammer for drift. Nå har vi en regjering som ønsker å satse på et aktivt og inkluderende kulturliv, rus- og kriminalitetsforebygging, psykisk helse og fattigdomsbekjempelse blant barn og ungdom, men som ikke nevner eller prioriterer den nest største fritidsarenaen for ungdom med en eneste krone i statsbudsjettet.