La oss satse penger på åpne inkluderende lokale møteplasser for ungdom. Og la oss jobbe med innholdet i disse møteplassene. Og på denne måten la oss få til å skape lokalsamfunn hvor alle føler seg sett og kjenner mestring og tilhørighet.
Du vet han ungdomsarbeideren som kjenner alle?
Som vet at søsteren din er skikkelig skoleflink og at broren din ikke er det. Som vet at du bor i en liten leilighet og at foreldrene dine jobber doble vakter for å få det til å gå rundt. Han som vet at du ikke møter opp på fotballtrening lenger fordi du ikke har råd til nye fotballsko. Alt dette vet han fordi han har jobbet på den lokale fritidsklubben i ti år. Dette vet han fordi hans jobb er å snakke med ungdommene som bor i nærmiljøet og tilby en plass der de kan være kreative, få hjelp med leksene eller bare henge og være sosiale med andre ungdommer fra nabolaget.
Og han vet godt hva han skal gjøre med informasjonen han samler gjennom å være sammen med ungdommene på klubben. For han sitter i samarbeidsnettverk med andre i kommunen. Og han vet at han sitter på verdifull informasjon som skole, helsetjeneste, politi og barnevern ikke plukker like lett opp fordi de har en veldig tydelig rolle i det forebyggende tjenesteapparatet og ikke like lett kommer i posisjon til gode, uformelle samtaler med sårbar ungdom.
Han ikke har tid til å gjøre jobben sin
Ungdom og Fritids landsdekkende Klubbundersøkelse viser nettopp at mange ungdomsarbeidere opplever å være viktige støttespillere og samtalepartnere for ungdommene, men den viser også at ungdomsarbeidere i fritidsklubb i gjennomsnitt har 0,4 årsverk hver. Når man i 40 % stilling har ansvar for drift av ungdomshuset, søke midler til aktivitet, gjennomføre prosjekter og å ha møtevirksomhet med samarbeidspartnere innen kultur og oppvekst i kommunen, da blir det ikke mye tid igjen til å drive faktisk profesjonelt ungdomsarbeid på fritidsklubben. Eller på internett. For vi tror det er veldig viktig at ungdomsarbeidere får mer kunnskap om hvordan de skal være den viktige personen i ungdoms liv også på nett.
Bufdir viste i sin rapport om regjeringens strategi mot barnefattigdom at det finnes sju hovedårsaker til at barn og ungdom ikke deltar i fritidsaktivitet.
- Kjønn og alder
- Foreldrenes utdannelse
- Innvandrerbakgrunn
- Geografisk bosted
- Nedsatt funksjonsevne
- Interesse og motivasjon
- Families økonomi
Vi vet at å delta i fritidsaktiviteter har positive effekter for barn og unge
Ikke bare her og nå, men også senere i livet. Med denne kunnskapen kan vi skape åpne møteplasser som er nettopp for alle. Og på den måte kan vi nå sårbare ungdommer som trenger veiledning for å bli gode samfunnsborgere. På 50-tallet vokste også kriminalitetsstatistikken i Oslo. Da begynte man utbyggingen av fritidsklubber, men på slutten av 90-tallet la man ned etableringsstøtten til nye ungdomshus. Dette var en stor feil av staten som man nå kan rette opp igjen. Men dette gjelder altså ikke bare i Oslo og derfor synes vi regjeringen skal lage en opptrappingsplan for de kommunale åpne møteplassene i Norge slik at de kan være gode, forutsigbare og attraktive tilbud som ungdommene selv ønsker å være del av isteden for henge på gata eller søke seg til kriminelle miljøer.
03.05.2018