Med relasjon og relevans skaper ungdomsarbeidere ressurser. Gi de penger i tillegg, så skal dere se hvor mye de kan få til.
Så du NRKs Brennpunkt-dokumentar om ungdomsarbeideren på Tøyen?
Han som kjenner ungdommene i bydelen. Han som på frivillig basis har startet opp et fotballag med gutter og gir de et meningsfylt alternativ til å henge ute på kveldene? Han som åpner døren så ofte han kan og skaper et tilbud for de som trenger det aller mest. Han som i et områdeløft for å bedre barn og unges oppvekstsvilkår på Tøyen nesten ikke har fått noen midler til å gjøre jobben som alle er enige om at må gjøres for å skape trygge gode rammer for ungdomsbefolkningen i bydelen. Han er ikke unik.
Denne ungdomsarbeideren finnes i hele landet, i hver kommune.
Ungdom og Fritid har nylig gjennomført en undersøkelse blant kommunale fritidsklubber og ungdomshus i Norge. Undersøkelsen viser at disse i dag er bedre tilrettelagt for ulike brukergrupper enn noensinne. Til tross for stramme rammer, ser vi et mangfoldig aktivitetstilbud, et sterkt prinsipp om gratis deltakelse og en aktiv ung frivillighet. Vi ser at ungdomsarbeidere opplever å være viktige støttespiller og samtalepartnerne for ungdommene i sitt lokalmiljø. Undersøkelsen viser også at ungdomsarbeiderne ofte er igangsettere av samarbeid med andre instanser og tjenester. Dette er viktig for å ivareta den helhetlige forståelsen for barn og ungdoms oppvekstmiljø.
Men dessverre ser vi at ungdomsarbeiderne i åpne kommunale møteplasser for ungdom i gjennomsnitt har 0,4 årsverk hver.
Dette er urovekkende lavt. Bare se for deg en ungdomsarbeider i 40 % stilling som har ansvar for drift av ungdomshuset, å søke midler til aktivitet, gjennomføre prosjekter og å ha møtevirksomhet med samarbeidspartnere innen kultur og oppvekst i kommunen. Det blir ikke mye tid igjen til å drive faktisk profesjonelt ungdomsarbeid da.
Hva sier ungdommene selv?
De vil ha et sted å være. De etterlyser en fritidsklubb med voksne rollemodeller. Og først, ikke heng dere opp i begrepet fritidsklubb. Kall det skatehall, medieverksted, ungdomshus, rockeverksted, motorklubb, kulturhus for ungdom, aktivitetshus, kjært barn har mange navn. Vi snakker om ungdomsarbeid på åpne møteplasser.
Ungdomsarbeideren har en egen innfallsvinkel til sitt arbeid med ungdom.
Ved å jobbe metodisk med medvirkning, altså ved å lytte til, snakke med og ta ungdom på alvor som eksperter på eget liv, skaper de fritidstilbud som er relevante for ungdommene der de bor. Dette burde politikere og beslutningstakere lære noe av. Fordi medvirkning fungerer. Men for å skape et relevant og godt fritidstilbud for ungdom, hjelper det ikke bare å lytte til hva ungdommene selv vil ha. Dette må støttes opp med økonomisk og politisk vilje til å satse på de tilbudene som gjør en forskjell. Det holder ikke å skrike etter forebyggende tilbud hver gang noen løfter frem problemer med integrering, inkludering, drop out- og rusproblematikk, vold og barnefattigdom. Det må en reell langsiktig satsning til.
Det er ikke mange yrkesgrupper som har så lav status som ungdomsarbeidere, men det er få yrkesgrupper som er så gode til å skape tilbud og aktivitet med så lite midler tilgjengelig.
Og det er få andre yrkesgrupper som er så strategisk plassert i forhold til å få en avgjørende rolle i disse ungdommenes liv. Men også i forhold til å endre den enorme kostnaden ungdom som faller utenfor samfunnet utgjør. Ungdomsarbeidere er verdensmestre til å gjøre gjør minus til pluss med de aller enkleste midler. Med relasjon og relevans gjør de ungdommer til en ressurs. Det er bred enighet om at det er billigere å forebygge enn å reparere. Hørt det før? La oss gjøre det da.
16.11.2017